Da styret i antikkens Athen dømte filosoffen Sokrates, var det et eksempel på et mønster i forholdet mellem magten og ytringsfriheden, som går igen helt frem til i dag.

Sokrates havde med sine alt for mange og alt for frie ord gjort tre ting, som styret ikke kunne acceptere. Han havde udfordret magten. Han havde udfordret guderne – og så havde han fordærvet ungdommen. Derfor måtte han dø, og hans efterfølgere i så henseende blev talrige.